Poesía noruega actual: Torgeir Rebolledo Pedersen

En esta nueva entrega de nuestro dossier de poesía noruega actual, en selección y traducción de Juan Gutiérrez-Maupomé, presentamos cinco poemas de Torgeir Rebolledo Pedersen, uno de los más destacados poetas noruegos contemporáneos. Nació en 1949, debutó en 1983 con el libro Tidr. Su obra incluye, además de 17 libros de poesía, obras de teatro, canciones, manuscritos de ópera, libros infantiles y libros ilustrados. Entre los premios que ha recibido destacan el Oktoberprisen en 1998 y el Doblougprisen en 2013. Es, además, nieto del poeta hidalguense Efrén Rebolledo.

 

 

 

 

 

 

 

DESABRÓCHAME

 

La vieja pareja córvida
no deja ninguna duda
de lealtad eterna
Parten disonantes atravesando
noche y día

Uno u otro tan sólo lanza
un beso aquí
y el dolor llamea
¡Desabróchame desabróchame! (carraspea la fárfara)
¡Desabróchame desabróchame! (berrea la anémona azul)
¡Desabróchame desabróchame! (forcejea el lirio de los valles)

Así voy a ti mi rosal
Y saltan restallando tus pechos

Y yo grito Sí y sí
(pero ¿cuánto dura
un sí moderno?)

 

 

KNEPP MEG OPP

 

Det gamle ravneparet
levner ingen tvil
om evig troskap
Drar dobbeltskurret gjennom
natt og dag

En eller annen bare stakk
et kyss borttil
og lidenskapen slo ut i lys lue
Knepp meg opp knepp meg opp! (harker hestehoven)
Knepp meg opp knepp meg opp! (brøler blåveisen)
Knepp meg opp knepp meg opp! (kaver konvallen)

Så går jeg til deg min rosenbusk
Og ut braker dine bryster
Og jeg roper Ja og ja
(men et moderne ja
hvor lenge varer det?)

 

 

 

VIVIR POR lo que sé
y por lo que he de saber
Dónde habré de amar
A quién habré de amar
Y lo que habremos de amar
¿Si el mundo se yergue antes de caer?
¿Y si se levantará de nuevo?
Si los niños quieren ser cubiertos de nieve
Si el frágil hueso será hecho polvo
Vivir por lo que sé
Sucumbir por lo que creo
Siempre y cuando el hueso sea hecho polvo
Siempre y cuando los niños quieran ser cubiertos de nieve

 

 

 

Å LEVE FOR det jeg vet
Og for det jeg får vite
Hvor skal jeg elske
Hvem jeg skal elske
Og hva vi skal elske om
Om verden reiser seg før den faller?
Og om den reiser seg om igjen?
Om barn vil bli snødd for
Om skjørbein blir strødd for
Å leve for det jeg vet
Å falle for det jeg tror på
Så lenge skjørbein blir strødd for
Så lenge barn vil bli snødd for

 

 

EL MUNDO EN BLANCO

 

Los días laborales
tal como echan raíces

Los días feriados tal como tocan tierra
y estrellas en las cumbres

el lugar aparece mientras uno está de pie
el mundo aparece mientras nieva

Las gruesas huellas del pasado alisadas
El mundo yace y espera

Añorar tener experiencia
añorar quizá mis huellas de esquí

O son mis esquís quienes añoran
crear el mundo para sus puntas

El mundo que puede ser ganado
por quien sea

La copa del mundo
Errante

 

 

 

VERDEN I HVITT

 

Hverdagene
slik de slår rot

Høytidene slik de får fot
og stjerner i toppene

stedet blir til mens man står
verden blir til mens det snør

Gårsdagens grove trekk glattet ut
Verden ligger og venter

Lengter etter å bli erfart
Lengter kanskje etter mitt skispor

Eller er det mine ski som lengter
etter å legge verden for sine tupper

Verden som kan vinnes
av hvem det måtte være

Pokalen Verden
Vandrende

 

 

PRIMERA ETAPA

 

Brindamos por la embriaguez
Nos sacude acercándonos
y nunca nos ha de separar
Eres deliciosa
Te amo enaltecida
Soy tu jardinero y tu sacerdote
¡Ay! deja tus muslos crecer
confirmarse
y saltar voluptuosos
fuera de los libros de jardinería
y las liturgias
Tu tono salvaje, tus
ojos azul arroyo y el sonido
de tus caricias
nunca han de secarse
Tú eres mi tema eterno
Cada vez más lejano habré
de improvisar fuertes tormentas
sobre ti

 

FØRSTE STADIUM

 

Vi skåler for rusen
Den ristet oss sammen
og aldri skal den skille oss
Du er deilig
Jeg elsker deg på pidestall
Er din gartner og din prest
Å, la dine lår vokse opp
Konfirmeres
og springe vellystig
ut av hagebøkene og
liturgiene
Villtonen din, dine
bekkeblå øyne og klangen
i dine kjærtegn
skal aldri tørke inn
Du er mitt evige tema
Stadig vekk skal jeg
improvisere svære uvær
over deg

 

 

CATECISMO

 

Creo en las raíces
creo en los troncos
en las ramas
en los vástagos
creo en los brotes aguardando
y por la sabia ascendente

Creo en la putrefacción de los pies
y en la vida provisional
creo en la resurrección
de las raíces
y en la sacra
duda cotidiana

Creo en los árboles
sobre todo los árboles agarrados
con el follaje caído
creo en los hombres
sobre todo en los hombres agarrados
con los pantalones
caídos

Creo en los bosques
que en el silencio susurran
y claman por todos los hijos perdidos
Creo en la juventud
sobre todo la juventud
que se esfuerza contra toda razón
Creo en los tallos
Creo en la tendencia de las rosas a las espinas
creo en la tendencia de los cardos a los cardos
creo en la juventud
por ella me engancho
como un lampazo

 

 

 

KATEKISME

 

Jeg tror på røttene
jeg tror på stammene
på greinene
på kvistene
jeg tror på de ventende knopper
og på den stigende sevje

Jeg tror på føttenes forråtnelse
og på det midlertidige liv
jeg tror på røttenes
oppstandelse
og på den hellige
alminnelige tvil

Jeg tror på trærne
mest på trærne tatt
med løvet nede
jeg tror på menneskene
mest på menneskene tatt
med buksene
nede

Jeg tror på skogene
som i det stille suser om
og kaller på alle fortapte sønner
Jeg tror på ungdommen
mest på ungdommen
som strekker seg mot bedre vitende
jeg tror på stenglene
jeg tror på rosenes tendens til torner
jeg tror på tistlenes tendens til tistler
jeg tror på ungdommen
på den hekter jeg meg
som en borre

 

 

 

También puedes leer