Poesía noruega actual: Olav H. Hauge

Presentamos una muestra de poesía noruega actual, en selección y traducción de Juan Gutiérrez-Maupomé. En esta entrega incluimos diez poemas de Olav H. Hauge. Poeta nacido en una granja de manzanos en las riberas del fiordo de Hardanguer en 1908, considerado el más destacado poeta noruego de posguerra. Campesino, poeta y traductor, que se describía a sí mismo como un trabajador común. Su obra, escrita en nynorsk, incluye, además de seis libros de poesía, sus diarios, cartas y una gran cantidad de traducciones del inglés, francés y alemán. Murió en 1994, en su pueblo natal, Ulvik.

 

 

 

 

 

Eit ord

 

Eit ord
-ein stein
i ei kald elv.
Ein stein til –
Eg lyt ha fleire steinar
skal eg koma yver.

 

 

 

Una palabra

Una palabra
-una piedra
en un río helado.
Una piedra más-
Debo tener más piedras
si he de cruzar.

 

 

 

Kom ikkje med heile sanningi

 

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

 

 

No vengas con toda la verdad

 

No vengas con toda la verdad,
no vengas con el mar para mi sed,
no vengas con el cielo cuando pido por luz,
mas ven con un atisbo, un rocío, una brizna,
como los pájaros traen consigo gotas de la artesa
y el viento un grano de sal.

 

 

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

 

 

Ese es el sueño


Ese es el sueño que traemos
que algo maravilloso va a pasar,
que debe pasar-
que se abra el tiempo
que se abra el corazón
que se abran puertas
que se abra el monte
que broten fuentes –
que se abra el sueño,
que una mañana nos deslicemos
a una bahía que desconocemos aún.

 

 

 

Katten


Katten
sit i tunet
når du kjem.
Snakk litt med katten.
Det er han som er varast i garden.

 

 

 

El gato


El gato
está en el patio
cuando vienes.
Habla un poco con el gato.
Él es el más atento en la granja.

 

 

Du var vinden

 

Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind!

 

 

Tú eras el viento

 

Soy un barco
sin viento.
Tú eras el viento.
¿Era anuencias lo que debía?
¡Quién pide anuencias
con semejante viento!

 

 

Teppet

 

Vev meg ei teppe, Bodil,
vev det av syner og draumar,
vev det av vind –
Slik at eg, som beduinen, kan
breida det ut når eg bed,
sveipa det um meg
når eg søv
og kvar morgon ropa:
Bord duka er!
Vev det til
ei kappe
i kulden
til eit segl
på min båt!
– Ein dag skal eg setja meg på teppet
og sigla burt på det
til ei onnor verd.

 

 

Alfombra


Téjeme una alfombra, Bodil,
téjela de visiones y sueños
téjela de viento –
De modo que, cual beduino, pueda
extenderla cuando rezo,
ceñirla a mi
cuando duermo,
y llamar cada mañana:
¡La mesa está puesta!
¡Téjela que sea
un manto
en el frío
una vela
en mi barco!
– Algún día me sentaré en ella
y alzaré el vuelo
hacia otro mundo.

 

 

Kveldsmesse


Evangelistane heng i koret
og lyder på ordi sine frå stolen.
Ljosi blakrar på altaret
i skuggeringar av tvil.
Kyrkjelyden prøver å halda tonen
høgt uppe under taket.

 

 

Misa vespertina

Los evangelistas penden en el coro
y escuchan sus palabras del púlpito.
Las luces destellan en el altar
entre sombríos halos de duda.
Los feligreses intentan sostener el tono
muy alto bajo el techo.

 

 

 

Valmue

Kva alv var det
som gjesta deg i natt?
Raude silkeplagg
ligg kasta på marki.
Er dei hans eller dine
dei svarte augo?

 

 

Amapola

¿Qué elfo fue aquél
que te visitó anoche?
Prendas de seda roja
yacen tiradas en el campo.
¿Son suyos o tuyos
los ojos negros?

 

 

Eg passerar polarsirkelen

Ein mann på toget peikar på steintårni i fjelli, me
passerar polarsirkelen, segjer han.
For det fyrste merkar me ikkje nokon skilnad,
landet er det same nordanfor,
men me veit kva me gjeng mot.
Eg hadde ikkje fest meg ved denne vesle hendingi,
um eg ikkje ein av dagane hadde passert dei 70.

 

 

Paso el círculo polar

Un hombre en el tren señala un hito en la montaña,
pasamos el círculo polar, dice.
Al principio no notamos diferencia alguna,
la tierra es la misma al norte,
pero sabemos a dónde vamos.
No me habría fijado en este pequeño evento,
si en estos días no hubiese yo pasado los 70.

 

 

Ny duk

Ny gul duk på bordet.
Og nye kvite ark!
Her må då ordi koma
her som er so fin duk
og so fin papir!
Isen la seg på fjorden,
so kom fuglane og sette seg.

 

 

Nuevo mantel

Nuevo mantel ámbar en la mesa.
¡Y nuevas hojas blancas!
¡Aquí han de venir las palabras
aquí donde hay tan fino mantel
y papel tan fino!
El hielo se asienta en el fiordo,
luego llegan los pájaros y se posan.

 

 

También puedes leer