Poesía noruega actual: Gene Dalby

En esta nueva entrega de nuestro dossier de poesía noruega actual, en selección y traducción de Juan Gutiérrez-Maupomé, presentamos una muestra poética de Gene Dalby (Oslo, 1957), poeta al que durante la década de 1980 se le consideró el principal vocero de la generación punk en Noruega. Desde su debut como poeta, ha publicado 13 libros de poesía. En su obra, ha buscado un lenguaje cada vez más sencillo, cotidiano, jugando con formas inspiradas en el haikú y el aforismo. Los poemas seleccionados provienen de su libro más reciente Angst kler meg ikke, (La angustia no me sienta).

 

 

 

 

 

 

1

 

Mamá y papá
Negros gorriones alcoholizados
Ovillos en una tormenta de nieve

Todo lo que heredé
Su angustia por el otro

 

Mamma og pappa
Alkoholiserte sorte spurver
Nøster i en snøstorm

Alt jeg arvet
Deres angst for hverandre

 

 

2

 

Cuando entramos a la casa de los sustos
Lo que más me asustó

El esqueleto danzante
La bruja
Los muertos vivientes o
Los murciélagos con alas que
necesitaban engrasarse

No
Fue el estar sentado
pegado a ella y no
atreverme

 

 

Når hun og jeg kjørte spøkelsestoget
Hva skremte meg mest

Det dansende skjelettet
Heksen
Den levende døde eller
Flaggermusene med vinger som
Trengte smurning

Nei
Det var å sitte
Tett inntil henne og ikke
Våge

 

 

 

3

 

Despertar con una sacudida
En el sueño había estado
en el reino del mal de la infancia

Me arranqué el edredón
Vi las largas extremidades
Los vellos púbicos

Soy adulto
Todos los peligros vienen
De dentro.

 

 

Våknet med et rykk
I drømmen hadde jeg vært
I barndommens onde rike

Rev dynen av
så de lange lemmene
Kjønnshårene

Jeg er voksen nå
Alle farene kommer
Innenfra

 

 

 

4

 

La tortura
Lo primero que delató
Mi miedo al dolor

 

 

Torturen
Det første jeg anga
Min redsel for smerten

 

 

5

 

El día de San Valentín
Antes de llegar al buzón
Me llamaron
Por tu suicidio

 

Valentinsdag
Før jeg rakk å
Gå i postkassen
Ble jeg oppringt
Om ditt selvmord

 

 

Haikubismos

 

Los poetas hablan
De lo que callan
Los dioses

 

Poetene taler
Om hva gudene
Tier om

 

 

*

 

Mañana
Un día que desde ya
Trato de olvidar

 

Imorgen
En dag jeg allerede
Prøver å glemme

 

*

La coma daña
El punto mata

 

Komma skader
Punktum dreper

 

 

 

*

De pronto yacía ahí
En el mercado de pulgas
Mi corazón

 

Plutselig lå det der
På et loppemarked
Hjertet mitt

 

 

 

*

¿Qué mantiene despierto al poeta?

¿Una descripción de
La luna sobre Gobi antes
De que las tormentas de arena la oculten?
¿La intensa nada que es
La huella de su cabeza en la almohada?
¿Pensamientos sobre la poesía
En otros planetas?

¿Qué mantiene despierto al poeta?

Un pago que se vence.

 

 

Hva holder poeten våken?

En beskrivelse av
Månen over Gobi før
Sandstormer skjuler den?
Det intense ingenting som er
Hennes avtrykk på puten?
Tanker om poesi
På andre planeter?

Hva holder poeten våken?

En regning som forfaller

 

 

*

Ella lee de nuevo
La carta de amor de su amado
Y le hace correciones.

 

 

Hun lese igjen sin
Elskedes kjærlighets brev
Og gjør rettelser i det

 

 

 

También puedes leer